Hvilken dag er det?

I det siste har jeg slitt veldig med å følge med hvilke dag det er. Spesielt de ukene jeg ikke har noe jeg skal.
Det er liksom som om alt bare forsvinner under føttene mine og bare flyt forbi. Det er så mye jeg vil men tiden strekker ikke til. Strekker ikke tiden til tenker du? ja for selv om jeg går hjemme så flyr jo tiden. Noen dager sover jeg lenge, de dagene har jeg det vondt, vondt som i smerter og vondt psykisk. Det er ikke lett for alle å se eller skjønne. At en som går hjemme hver dag ikke rekker å gjøre det en skal. De fleste dagene mine starter i 9 tiden, da har jeg ligget å slumret av og på siden samboeren stod opp kl 6 for å reise på jobb. Den siste tiden har han jobbet mye overtid, og helger. Jeg tenker at mye ligger der, at jeg ikke klarer å følge med. For når han jobber lørdag føles det bare ut som en helt vanlig hverdag, jeg får liksom ikke den helg følelsen. Men jeg vet samtidig hvor viktig det er for han å jobbe og stå på. Han er kjempe flink.

Ble tatt noen bilder mens jeg var i Porsgrunn forrige uke.


30.04.19
I dag har jeg vært sliten, veldig mye i tankene om dagen og som sagt så flyr dagene forbi. Nå starter Mai i morgen og det nærmer seg mer og mer 22 Mai. Da skal jeg nemlig tilbake til Evjeklinikken, der er jeg under behandling for overvekt. Den siste tiden har vært skikkelig jojo.
Jeg har fått ting til som jeg ikke jeg hadde trodd jeg skulle, jeg vet hva jeg skal gjøre for å få det til. Men noen dager er vonde og slitsomme og da detter jeg litt utenfor verden.
Men det går jo alltids å hente seg inn igjen. Jeg hadde samtale med min veileder i dag, hun var stolt av meg.
Stolt over hva jeg har fått til og hvor ærlig jeg er. At jeg ser problemene og vet hva jeg må fikse på. Å gå ned i vekt og endre livsstilen er ingen quickfiks, det tar tid. Det tar tid å endre en livsstil man har hatt i mange år, men man kommer langt med å bare være ærlig med seg selv og innse hvilke feil man gjør. Jeg er på god vei.
Jeg ser veldig frem til å reise igjen, men samtidig ikke. Jeg er egentlig kjempe sliten, men jeg vet det er mange der som vil ha meg der og gleder seg til å se meg igjen uavhengig om jeg har gått ned i vekt eller ikke. Om jeg har det tungt eller ikke, de bryr seg ikke om det.
Vi er på vår egen reise og skal ikke henge oss opp i så mye hva alle andre gjør.
Det lærte jeg sist jeg var der, at det er JEG som står i fokus ingen andre.
Det er MEG jeg er der for ingen andre.
Det er JEG som skal få dette til på min måte, om jeg isolerer meg eller ikke.
Det er selvfølgelig viktig å tilbringe tid med andre, men da er det viktig å tilbringe tiden med noen som gir deg god energi og vil deg godt.  Siden det ikke er så forferdelig lenge til jeg reiser, bare ca 3 uker. Så må jeg skrive pakke liste, jeg skriver liste på ALT det må til hvis ikke så glemmer jeg det. Jeg skal bare være der 2 uker denne gange, de andre 2 gangen har det vært 3 uker. Men det er helt greit at det bare er 2 uker også. For jeg har jo så hjemme lengsel, men jeg skal klare det dette gangen også. Tenkte blogge litt om den tiden der, fremgang, oppturer og nedturer. Håper og krysser fingrene for fint vær når jeg er der, skal ta med badetøy og sykkelen så får utnytte tiden der også.
Runder av her nå, håper innleggene er ok å lese. Hvis ikke legg gjerne igjen en kommentar på hva jeg burde forberede meg på og hva du vil lese mer om.
-JuliaElaine

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no