Ikke kødd med angsten.

Livet med angst er virkelig ikke til å kødde meg.

På fredag hadde jeg nav møte, hadde gruet meg hele uken og sovet så dårlig I forveien.
Ikke en gang sovemedisiner hjalp med søvnen.
Jeg gruet meg mest fordi det var ny saksbehandler, og var redd for at jeg ikke skulle få den gode behandlingen som jeg hadde fått tidligere.
Jeg har hele tiden på Nav I Grimstad hatt full forståelse på mine sykdommer osv, og hvordan jeg har det.
Og heldigvis viste denne dama det også, men jeg knakk likevel sammen etter litt inn I samtalen.
For jeg var bare så sinnsykt utslitt.
Jeg hadde blitt kjørt til nav av min svigerfar, så jeg var vell 3kvarter for tidlig ute til møte.
Og venterommet på nav fulte seg bare mer og mer opp, og det ble til slutt ganske mange mennesker der.
Og jeg endte opp med et kraftig angstanfall, jeg ble svimmel og klarte ikke puste riktig.
Heldigvis har jeg blitt så god på å skjule angstanfalla mine, da jeg aldri har villet vise folk det.
Så det er som regel ikke synelig med mindre du ser meg puste hardt,
svette eller klype/klore meg selv på armen noe jeg sjeldent gjør om det ikke er ille.
Og dette skjedde denne gangen, jeg klarte å roe det ned I det vi gikk inn på samtalerommet.
Så skulle jeg da forklare denne damen at jeg ville søke unguføre, for jeg er så dårlig på psykisk og generelt.
Jeg klarer ikke ta vare på meg selv, å dusje, stå opp, stelle meg, husarbeid, hente post osv er kjempe vannskelig og gjør meg utmattet.
Jeg klarer heller ikke jobbe. Så jeg føler jeg står så svakt på AAP.
Selvom det er en liten trygghet er det en stor bekymring for meg, da jeg ikke får så mye og det er aldri noe igjen I mnd.
Det er ikke nok til å gjøre noe annet enn å betale regninger, mat og legemidler.
Og det syntes jeg er kjempe kjipt at jeg aldri kan gjøre noe utnom.
Men hun mente at jeg ikke kunne gjøre det enda, jeg måtte vente og heller gå til psykolog en stund til.
Så til høsten skulle vi se det ann igjen så skulle hun snakke med lege og psykolog så får vi se hva som blir gjort da.
Inntil videre skulle hun ikke putte meg inn I noe arbeids trening eller pushe meg til noen møter osv.
Jeg skulle bare fortsette behandlingen hos psykolog og på evjeklinikken og fokusere på det enn så lenge.

//bilde hentet fra google og funnet på Instagram under navnet “Sammenhengen”//

Det er jo helt greit, men jeg får hele tiden høre at jeg virket så mye bedre når jeg jobbet og sto på med de to jobbene jeg hadde.
Og at jeg vill helt sikkert få det bedre om jeg startet å jobbe igjen.
Men det ingen forstår er at ja jeg kan sikkert jobbe men da har jeg det ikke noe bra I kroppen min, jeg er helt kake.
Og klarer ikke gjøre noe annet enn å jobbe og sove. Sove I flere timer og så på jobb igjen.
Disse som sier det ser meg ikke når jeg er hjemme, de ser ikke at jeg ligger rett ut med feber, store smerter og helt utmattet etter en dag på jobb.
Og sånn kan jeg ikke leve, jeg kan ikke utsette meg selv med å få en så ekstrem utmattelse igjen.
Sist jeg ble så utmattet, sov jeg knapt, jeg så syner, hørte ting som ikke stemte og så skikkelser overalt. Jeg var virkelig ikke meg selv.
Dette skjer av og til nå også men det er heldigvis ikke så ofte som tidligere.
Men jeg sliter veldig med søvnparalyse, og det gjør at jeg er nesten mer sliten når jeg våkner enn før jeg legger meg.

Jeg håper snart ting blir bedre, at jeg I det minste kan få tilbake en natt med god søvn. Sove godt og våkne uthvilt.
Livet er ikke til å kødde meg, psykisk sykdom er ikke til å kødde meg.
De som aldri har opplevd å ha det slik vil aldri kunne sette seg inn I mine spor, og de får heller ikke lov å si til meg at alt blir bedre hvis jeg “BARE”.


Jeg håper dere har en fin helg, jeg sitter her å skriver litt mens samboeren har guttefest oppe.
Så nå skal jeg sette meg til rette på soverommet med tv og litt snacks, og prøve å hvile så godt jeg kan.

God helg!

-JuliaElaine

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no