Mitt eller ditt tap?

I løpet av mine år med angsten har jeg mistet mange venner.
Jeg kan tenke meg at mange ikke orka mer fordi jeg ikke alltid klarer å være med på ting de inviterer til og må si nei gang på gang. Men er det ikke slik at venner alltid skal være der? Jeg kan telle på en hånd hvor mange venner jeg har. Jeg har en som har vært der siden barneskolen.
Alle andre har vell gitt opp meg.
Senest i går la jeg merke til at en hadde slettet meg overalt, jeg hadde ikke gjort noen ting. Ikke sagt noe, men jeg har vell ikke vært til stede i det siste. Men da tenker jeg, hvorfor ikke snakke sammen og kanskje løse det i stede for å bare gohste helt? Så da sitter en igjen med tusen tanker i hode på hva man har gjort galt. Men jeg gikk vell heller over til å tenke på at det er hen sitt tap å miste meg, og jeg ikke miste hen.
For oss som sliter med angst så er det ganske vondt å måtte si nei gang på gang fordi kroppen ikke takler det.
Og når man først klarer det så ser ikke personene det. De tar det bare for gitt.


Jeg kan ikke se på meg som en normal person. Denne personene som har slettet meg vet om trent alt om meg, likevel så var jeg ikke god nok. Så da har jeg vell bare fått en større plass til nye venner.
Men jeg tenker skikkelig at angst ødelegger mye.

Men det er trist, at folk ikke skjønner. For å ha angst og depresjoner er virkelig ikke lett.
Jeg lager meg trygge personer som jeg tør å gå ut med, være sosial med og gå med på senter osv.
Og jeg bruker mye av min energi til det, og gir mye av meg selv når jeg først kommer ut døra.
Derfor sårer det så sykt at andre ikke ser det.
Men det er vell demmes tap og ikke mitt.

-JuliaElaine

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no