Nå slipper jeg å late som.

I flere år latet jeg som. Jeg prøvde å finne meg selv, passe inn.
Men hvor skulle man passe inn egentlig?
de kule? De som kunne litt mer enn andre?
De som var litt utenfor? Eller bare være alene?
Jeg husker det var så vanskelig. Jeg følte at jeg ikke passet inn noen steder, og ofte følte jeg bare at folk syntes synd på meg.
For jeg er kanskje en slik person som trenger mye oppmerksomhet, og mye omsorg. Jeg trenger ofte bekreftelse på ting. Og det kan ofte folk syntes er vanskelig, men slik har jeg vært siden jeg var liten. Jeg trenger mye omsorg. Noen ganger har jeg tenkt at jeg kanskje har brukt opp omsorgen min på andre, at jeg selv trenger påfyll. Men jeg var den jenta på skolen som var gutte jente, jeg gikk i store klær, for jeg trodde det ville skjule meg. Jeg farget håret rødt, og hadde det blått en gang. Og til og med sort. Jeg ville jo bare passe inn, høre inn et sted hvor folk skjønte meg. Men mye forandret meg da pappa døde i 10 klasse, da snudde verden. Jeg hadde mistet en foreldre, skulle starte på videregående. Jeg skulle jo gjøre det bra. Men i stede endte det opp med at angsten og depresjonene slo ut for fult. Men jeg fullførte 1 videregående så vidt. Jeg kom ikke inn på det jeg ville når de andre gikk på 2 klasse på videregående, så jeg endte opp med å ta et halvt skole år, og bare fullføre norsk,engelsk osv. Kroppen streiket rett og slett, alt var vanskelig og hode var helt borte. Og jeg brukte ganske lang tid på å finne meg selv. Men etter det året tok jeg 1 friår, før jeg fullførte 2 år til og fikk autorisasjon som helsesekretær. Og det er jeg himla stolt over at jeg klarte. Selv om de forbanna lærerne ikke hadde troa på meg og var nedlatende så klarte jeg å vise de at jeg klarte det. 


Men nå har jeg funnet roen, og meg selv.  Jeg har kommet over den største sorgen etter pappa, etter 9 år har jeg satt meg til ro at ting er som de er. Jeg har endret mye i livet mitt og kuttet ut mange mennesker for å ha de slik som jeg har det nå. Jeg vil ikke si at jeg har det helt fantastisk for det er mye mer som skal falle på plass. Men jeg har det bra. Og akkurat nå er det godt nok. Men jeg gleder meg veldig til fremtiden og føle at det ikke er noe som mangler og at jeg har det så bra med meg selv som jeg bare kan. Men nå er jeg i en mørk periode i livet, ting er himla vanskelig. Og jeg prøver bare å stå i det. Selv om jeg allerede har sagt at jeg bare vil gi opp, men det er vell da man bare skal stå i det og ikke gi opp. Selv om det har vært mange nedturer og vanskelige ting. Har jeg og funnet meg selv igjen, jeg har fått en himla god venninne, og andre som støtter meg i mine valg. Jeg går på møter for å endre noe i meg som jeg håper jeg klarer å jobbe med. For da får jeg det så mye bedre med meg selv.
Nå skal jeg runde av her, skal prøve å poste et nytt innlegg i løpet av de to neste ukene. Jeg er nemlig i behandling for overvekt på evje klinikken så kan jo oppdatere hvordan det går her og div. 

-JuliaElaine

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no